Jeg løper Hadsel maraton 2018!

Jeg har bestemt meg for å løpe Hadsel Maraton 2018! Det er en sånn sak som jeg har lyst til «for å ha gjort det». Det blir spennende, og jeg er vel ikke helt sikker på hva jeg begir meg ut på.

Fortsett å lese Jeg løper Hadsel maraton 2018!

Tør DU å ikke ha røykvarsler på soverommet?

Tør DU å ikke ha røykvarsler på soverommet?

En stor andel plaststoffer i moderne møbler og øvrig vi har i hjemmet gjør at en brann utvikler seg raskere enn den gjorde for noen få tiår siden. I forsøket i denne videoen begynner brannrøyken å brenne før det har gått to minutter. Da er røykens temperatur MINST 500 grader.

I dette testrommet er det tilsynelatende tatt bort en vegg, noe som vil si at temperaturen kan stige raskere i virkeligheten, og rommet fylles enda raskere med livsfarlig røyk. Røyken fra en brann kan gjøre at du mister bevisstheten og i verste fall dør i løpet av få sekunder. 

Minstekravet i Norge er bare én røykvarsler per etasje. For din egen skyld, og ikke minst for de som er glad i deg: 

  • Installer røykvarslere, også på alle soverom. 
  • Bruk seriekoblede røykvarslere. 
  • Test røykvarslerne jevnlig. 
  • Forsikre deg om at du har minst to veier å rømme ut fra soverommet, og PRØV dem FØR det brenner.

Del gjerne innlegget. 🙂

Dette betyr statsbudsjettet EGENTLIG for deg

NRK publiserte en flott artikkel om hva statsbudsjettet betyr for deg. Det er oversiktlig og flott, men det står jo såååå masse der som folk bryr seg lite om. Derfor har jeg her sammenfattet det jeg har inntrykk av FAKTISK betyr noe for folk flest.

Fortsett å lese Dette betyr statsbudsjettet EGENTLIG for deg

Norske spesialiteter på middagsbordet

Er du usikker på hva du skal ha til middag? På dagens meny finner du en rekke norske spesialiteter; tradisjonsmat som har blitt nytt av nordmenn så langt tilbake i tid vi kan huske! Fortsett å lese Norske spesialiteter på middagsbordet

Uvérvers

Det e rokk omkreng veggan, han e uvér i dag
Det røska i skjeggan, å du, førr et jag
Det fyk og det kova, det ula og tuta
Vi hold oss i hus og vi gløtta i ruta

Vi fyra i ovn’ førr strømmen e borte
Likeså klestørken, både bukse og skjorte
Material’n førdeles, trampoline ligg strødd
Alt sku ha vorr’ tjora, vi får jobb med å rødd

Det bynn å bli mørkar, vi ser ingenteng
Telefonan e slådd ut, d’e ingen så reng
Men lysan brenn rolig, radioen har batteri
Vi har kaffe på kanna og tel kværandre har vi kjempego’ ti’

Hårbaill og cola

«Du, Raymond, ka du trur det e førr at folk ikkje lenger huska det go’e véret vi hadde i fjor når vi kjæm tel i år?» Han Børre stod med hender’n i lomman og gløtta bort på han Raymond som satt i fjærsteinan, godt telbakelent og beundra sola som skein utover havet mens han tygde på et strå. «Det e akkurat så de har glømt kvær en einaste rø’e Celsius vi hadde når skoidda har lie kreng hushjørnan et par daga», fortsett han. Han plukka opp en flyndrestein og kasta han bortover det blekkstilla vannet. Fire hopp.
«Jaau…» Han Raymond drog på det.
«Æ mein, folk syt som om kjylla e et moderne fenomen så ikkje eksisterte her nord før i ti’a,» utbroderte han Børre.
«Nu hørte æ en professor så snakka om at man treng så mykkje karbohydrata førr at skolten ska funger rektig. Når folk hiva sæ på dietta med bære egg og bason så slutta vel spekulator’n å verk tel slutt.» Han Børre fnøste.
«Du mein folk må gnag i sæ en meir is på varme daga så de får i sæ nok karbonadehydranta tel å husk varmen?»
«Ja, det va det æ tenkte. Eller drekk meir øl,» hevda han Raymond. «Og det e jo mykkje mat i godt øl, sei de.»

Han Raymond røyste sæ og begynte å trø heimover. Alt preiket om mat minna han om at han sku sett på poteten før ho Amanda kom heim fra veterinæren med ho Pusi. Ho hadde kasta opp opptel fleire hårbailla bære de siste dagan – ja ho Pusi altså – og ho Amanda mestenkte at her va nåkka galt fatt. Han Børre trødde etter.
«Æ veit nu ikkje. Svela og storcola har aldri skjerpa skoilten min nåkka særlig.» Han Raymond samtykka.
«Men ei unnskyldning ska man nu ha. Og æ mein vel førsåvidt å ha vorre frammi at øl ikkje e direkte gunstig førr hjerneaktiviteten, det heller.»

De skræva sæ innførre bislagdøra, og han Raymond stoppa i spiskammerset etter poteten. Han Børre gikk i forveien inn på kjøkkenet førr å vask nævan. Då han sku tørk sæ på handduken så hang på vedkomfyren, fikk han øye på Pusi sin seinaste hendelse, som uoppdaga låg i sin fulle prakt i kråa, hårat og blaut.
«Jau, du Raymond», utbraut han: «Den her sommardagen bli du iallefall å husk tel hausten. Æ trur beinast ho Pusi har smelta i varmen!»

Kunsten å robbe blivende foreldre

«Det er en fin ting å stjele penger, og så lett går det til: Den som sitter ved din side kan du robbe med et smil.»

Slik lød en del av en gammel speidersang. Vi liker å bli lurt, vi mennesker. Vi er ganske naive, sånn sett. Et smil er alt som skal til for å skape tillit. Det er like enkelt å robbe vordende småbarnsforeldre. Det vet de som utvikler og selger babyprodukter. De vet at de som venter barn er lettlurte.

«Pansret bleietruse med kjerne av kevlar og bly, og liner av økologisk myrull. Fordi du vil vel ikke at det kjæreste du har skal få lilla genitaler når neste solstorm inntreffer?»

«Ioniserende tåteflaske med ergonomisk smokk som masserer drøvelen og bidrar til bedre søvn for deg og barnet.»

Vi dro innom en lokal forhandler av babyutstyr for å se på barnevogner og bilseter. En svært vennlig og behjelpelig ekspeditør ga raskt inntrykk av å ville vårt kommende barn like godt som oss selv. Vi følte oss trygg på hva vi trengte da vi gikk ut av butikken med to fullspekkede kataloger i handa. Helt gratis til odel og eie.

Innimellom idylliske bilder av smekre mødre med stiletthæler, barnevogn og påkostede stellevesker, azurblå babyøyne og verdens beste fedre med lykketrollet på skuldrene finnes produktene som sørger for at tassen idet hele tatt er levedyktig. Tilsynelatende.

«Babymonitor med infrarød kameraovervåkning, ultrasonisk transducer og en patentert rektalsonde sender deg push-varsel på mobilen når barnet har feil pH eller temperatur. Unn barnet ditt det det fortjener ved å oppdage marerittene før de oppstår. En behagelig stemme beroliger barnet automatisk med et «Mor og far er glad i deg» før de vonde drømmene oppstår.»

Jeg ryster på hodet. Trenger vi alt dette? Jeg får vel påta meg en ekstrajobb så vi får råd. Vi vil jo tross alt bare barnets beste, så det holder vel ikke med god gammeldags omsorg, nærhet og jevnlig bleieskift og mating.

Det er vel for gammeldags. Eller er vi førstegangsforeldre for lettlurte og naive?